...første gang man sender barna utenlands og sitter litt småskjelven igjen hjemme. Heldigvis har jeg fått bekreftet at de er kommet trygt fram, og at alt ser like flott ut som på bildene. En hel uke skal My få kose seg her sammen med venninnen og hennes familie. De kommer til å få det helt fantastisk, det vet jeg, så nå må jeg bare klare å slå meg til ro med at hun er i de beste hender (fordelen med å reise med en sykepleier) og at hun garantert klarer seg fint uten mamma. Så får mamma prøve å klare seg fint uten henne ;)
Hun har utsikter til strålende sol hele uka, krysser fingrene for at vi får litt sol her hjemme også!
♥
Oi, den der forstår eg! Men det er klart at det går bra! :) Tusen takk for fine ord hos meg; ser at du forstår problemstillinga eg prøvde å belyse. Det er litt utrygt å tru på glede etter mykje motgang... Desverre. Men enkelte menneske kan åpne augene våre igjen. Det fekk eg oppleve i kveld.
SvarSlettYnskjer deg alt godt i ventinga som kjem,
tida går kjempefort!
Beste klemmen!
E
åhhh dette så deilig ut
SvarSlettEr jo litt spennende å sende de ut i den store verden alene.. men det kommer til å gå så bra
De er jo så flinke til å klare seg
Nå skal snart yngste dattera mi til New Zealand å være forlover i bryllup.. det er også ganske så langt bort.. men utrolig spennende
Så jo ut til å være et vidunderlig sted, men jeg skjønner godt at du er litt småskjelven! Vi er jo så glade i disse barna våre!!! Det blir nok en finfin uke for henne.
SvarSlettKos deg så godt du kan i uka som kommer.
Klem fra Anne