I utgangspunktet er jeg ikke særlig opptatt av å ha kjente designprodukter i huset. Dels fordi jeg blir litt lei av dem når jeg har sett det i annethvert Bonytt de siste 20 årene, og dels fordi prisnivået er for mye knyttet til navn og ikke til reell verdi. To ting har jeg likevel aldri gått lei av, til tross for at de har vært produsert siden 50-tallet. Det er Eamesbrødrenes knaggrekke Hang It All,
og George Nelsons Ball Clock. Jeg tror den er noe med lekenheten til disse produktene, og i dag begynte jeg å lure på om fascinasjonen bunner i at de minner om en gjenstand jeg var veldig glad i som barn... Jeg holdt på å si leke, men det er kanskje ikke alle som oppfatter den som det - en kuleramme i tre (tror den er fra Brio...). Flere av fargene på kulene her minner meg om den. Jeg var nok usedvanlig glad i matte som liten, og regnet i det meste av bøker jeg kom over. Minst like ofte satt jeg og plasserte kulene i ulike mønstre, så den sto til pynt på rommet også. Jeg vet at Handymannen vil si det er helt tullete å bruke over 2000,- kroner på en knaggrekke. Jeg kan si meg enig i det, men jeg har fremdeles lyst på den... ;)
Hahaha..det var en god historie Linnette! Ja, da satt jenta di trygt og godt tenker jeg:o)
SvarSlettPuhh..takk for råd om matolje. Har nå skjønt at det var kulepenn hun hadde tegnet seg med, og vet ikke om det er så mye lettere heller. Da skal jeg prøve matoljen imorgen;)
God klem fra Line