Tikk takk - historien om et klokkeprosjekt...

Vi er endelig ferdig med et prosjekt som jeg begynte på for ikke mindre enn to år siden... Ja, det er ulempen med å blogge, oppstarten på slike prosjekter blir behørig publisert og påminnelsen om at Ting Tar Tid er 

godt dokumentert!

Denne gangen har prosjektet ikke bare tatt tid på grunn av meg, men det tok faktisk to år å finne et urverk som hadde lange nok visere... Denne klokken er laget av en gammel bordplate med en diameter på 75 cm, så alle urverkene jeg klarte å finne hadde rett og slett alt for korte visere.

Til slutt fant jeg en klokke med løse tall - på Biltema av alle steder. Den er laget med tanke på å lime tallene på veggen, selve urverket henges opp på en stift. Planen for klokken var egentlig å male svarte romertall, og ha svarte visere, men vi ble enige om å prøve produsentens versjon først. Min kjære ga platen et siste strøk maling, og hjalp meg med å måle ut plasseringen av tallene. Vi ble egentlig ganske fornøyd med resultatet, så den skal få lov til å være sånn en stund nå. Vinduet til høyre er i trappeoppgangen, og det står helt inn mot hjørnet av veggen i 2. etasje. Klokkens oppgave er først og fremst å skape mer balanse på denne høye smale veggen og den oppgaven klarer den bra synes jeg :) 

(Lampen henger forøvrig midt over trappen (som er U-formet) og ikke rett foran klokken slik det ser ut her)

Tallene er i børstet stål, men bak stålet er et lag tykk svart gummi som gjør at tallene stikker ut fra platen og får en skyggeeffekt som gir en større kontrast mellom stålet og det hvite.

Jeg må føye til her at det faktisk bare er gått litt over en uke siden vi fikk tak i tallene og urverket på Biltema, og i helgen fant jeg endelig noe jeg kunne henge den opp med. Platen veier over 7 kilo, så det nyttet ikke med vanlige opphengsbeslag for bilder (jeg endte faktisk opp med å kjøpe en "tjoringskrok" på Biltema - kan den holde en hest kan den garanter holde denne klokka!). Da jeg endelig hadde fått tak i alt jeg trengte ble min Kjære så inspirert at allerede mandag fant han fram malingspann og rulle, og tirsdag var den altså endelig oppe på veggen. Et skikkelig Skippertak med andre ord!

Ganske fint å se det ferdige resultatet når vi kommer ut i gangen hver morgen, så håper vi blir inspirert til å gjøre ferdig et par prosjekter til her. Var det mer maling igjen i den boksen, kjære?

♥